Lyn er en enorm elektrisk utladning som skaper en kanal av plasma med temperaturer rundt 30 000 °C, og kanalen har en karakteristisk fraktal form med mange sidekanaler. Et typisk lyn varer i omtrent et kvart sekund, overfører rundt 10 000 ampere, og krever et spenningsfelt på 200–1000 volt per millimeter for å starte. På verdensbasis skjer det rundt 100 lynnedslag i sekundet, men i Norge er hyppigheten lavest i nord; rekorden for antall lyn på ett døgn ble satt 4. august 2014 med 178 663 registrerte nedslag. Avstanden til et lyn kan måles ved å telle sekunder mellom glimt og torden, siden lyden beveger seg omtrent en tredels kilometer per sekund. Selv om rundt 35 personer treffes årlig i Norge, overlever over 90 prosent, og anbefalingene er å søke innendørs, unngå høye punkter og metall, samt å sette seg på huk hvis håret reiser seg. Før man forsto elektrisiteten, ble lynet kalt «guds vrede», og det fungerer på samme prinsipp som lysstoffrør og neonrør, hvor gassen omdannes til plasma.