Gårdsbruk er en eiendom for landbruk og dyrehold, som typisk omfatter innmark, utmark, våningshus og driftsbygninger, og som i Norge defineres som næringseiendom. Eieren kalles helst bonde og bor normalt på gården, men driften kan også utføres av en forpakter eller leilending. Siden 1950-tallet har industrialiserte land opplevd en kraftig nedgang i antallet gårder, mens størrelsen på brukene har økt betydelig på grunn av rasjonalisering og mekanisering – økonomen Hernando de Soto peker på at manglende eiendomsregistre i utviklingsland hindrer økonomisk vekst og pantsetting. I Europa startet matrikuleringen i middelalderen, men tok fart i Norge etter 1721, da kronen solgte kirkegods for å rette opp økonomien etter den store nordiske krigen; etter andre verdenskrig ble Øst-Europas gårder nasjonalisert, men føres nå ofte tilbake til etterkommerne av de opprinnelige eierne. I USA og Australia ble gårdsbruk etablert henholdsvis fra 1790-årene og 1850-årene (sistnevnte grunnet gullfunn), ofte på bekostning av urfolk, og Australia huser i dag noen av verdens største gårder. I Norge er driftsforholdene svært ulike på grunn av store topografiske og klimatiske forskjeller, fra flatbygdene på Østlandet til trange og bratte fjordarmer på Vestlandet.