I sosialøkonomien defineres effisiens som forholdet mellom verdiskaping og ressursbruk – med andre ord å oppnå høy verdiskaping med minst mulig ressursinnsats. Selve begrepet er imidlertid vanskelig å måle eksakt, siden både «verdiskaping» og «ressursbruk» kan tolkes på svært forskjellige måter, og man sjelden blir enige om de underliggende definisjonene. Likevel brukes effisiens ofte som et vagt ideal eller en oppfordring til å oppnå mer med mindre, uten at betydningen alltid klargjøres i praktisk bruk. Det er viktig å skille effisiens fra det nært beslektede begrepet produktivitet, som rett og slett betyr størst mulig produksjon i forhold til ressursbruken – et skille mange forveksler. Teorien er blant annet presentert i boken Økonomistyring i det offentlige av Busch, Johnsen og Vanebo, utgitt i Oslo i 2002.