Flåttbårne sykdommer er zoonoser som i Norge hovedsakelig overføres av skogflått (Ixodes ricinus), og de mest alvorlige er borreliose (bakteriell) og skogflåttencefalitt (TBE, viral). Borreliose, også kalt Lyme-sykdom etter byen Lyme i Connecticut der de første tilfellene ble beskrevet i 1975, skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (påvist av Willy Burgdorfer i 1982), og selv om den behandles med antibiotika, ble en tidligere vaksine tatt ut av produksjon i 2002 på grunn av lav tillit. For TBE finnes det ingen behandling, men Folkehelseinstituttet anbefaler vaksine til alle som ferdes mye i marka på Sør- og Østlandet. Smitterisikoen er størst i kystdistriktene fra Agder til Telemark, hvor flåtten ofte har sugd blod fra smågnagere, harer eller fugler, og overføringen av borreliabakterien skjer vanligvis etter 24–36 timer. Kombinasjonssmitte med anaplasma (flåttfeber) kan svekke immunforsvaret og forverre borreliose, men dødsfall er svært sjeldne. Et typisk første tegn på borreliose er et økende hudutslett etter 3–32 dagers inkubasjonstid, og man bør fjerne flått raskt, bruke langbukser og sjekke huden daglig i flåttområder.