Beredskap handler om å være forberedt på kritiske situasjoner, som naturkatastrofer, krig eller ulykker, for å beskytte liv og verdier. Historisk har Norge hatt beredskap siden Magnus Lagabøtes landslov i 1276, som stilte krav om veter, vaktmenn og våpen. Under den kalde krigen hadde landet store lagre av korn og medisiner, samt mange offentlige tilfluktsrom, og i dag finnes mange typer beredskap, der katastrofeberedskap er den mest utviklede. Den moderne prepping-bevegelsen har røtter i trusler om atomkrig og religiøse anbefalinger om å lagre mat, for eksempel fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I Norge har Justis- og beredskapsdepartementet ansvar for nasjonal sikkerhetsberedskap, med lovverk fra 1950 og helse- og sosialberedskapsloven fra 2000.