Gadolinium (Gd) er et sølvhvitt, formbart metall som tilhører lantanoidene og de sjeldne jordmetallene, med atomnummer 64. Historien strekker seg tilbake til 1880 da Jean Charles Galissard de Marignac observerte spektrallinjer, før Paul Émile Lecoq de Boisbaudran isolerte oksidet i 1886 og Georges Urbain fremstilte det rene metallet i 1935 – grunnstoffet er oppkalt etter den finske kjemikeren Johan Gadolin. Blant de unike egenskapene finner vi at det er ferromagnetisk, blir superledende under 1,083 K, og har magnetokaloriske egenskaper, noe som betyr at temperaturen endres når det utsettes for et magnetfelt. Naturlig gadolinium består av seks stabile isotoper, samt den radioaktive ¹⁵²Gd, og forekommer i mineraler som monazitt og bastnäsitt. Anvendelsene er mange og viktige, blant annet som kontrastmiddel ved MR-undersøkelser, i jernlegeringer, CD-plater, mikrobølgeovner og TV-skjermer.