Sibirstjerne (Eurybia sibirica) er en svært sjelden og kritisk truet blomst i kurvplantefamilien, som i hele Skandinavia kun finnes på Sakrisvollen ved Aursunden på Røros, der den ble oppdaget av Thekla Resvoll i 1897. Arten har sin hovedutbredelse i taigaen i Sibir og Nord-Amerika, blir opptil 20 cm høy med fiolette og rødbrune blomster som blomstrer fra midten av juli til midten av august, og ble tidligere regnet til Aster-slekten før den ble flyttet til Eurybia.

Etter at oppdemming for vannkraft (1923) og jordbruk ødela de fleste voksestedene, sto det rundt 1970 igjen kun én plante, men grunneieren Jorunn Sakrisvoll (1932–2026) startet da et målbevisst redningsarbeid med kunstig pollinering og intensiv skjøtsel, som økte bestanden fra 4 til over 750 blomster i 1988 og videre til 2223 blomster i 2022. For sitt banebrytende engasjement ble Jorunn Sakrisvoll tildelt Statens naturvernråds hedersrose i 1984, og i 2023 mottok hun sammen med datteren Bjørg Røros kommunes miljøpris. Selv om arten fortsatt står på Norsk rødliste og er fullstendig avhengig av intensiv skjøtsel – utplantingsforsøk andre steder har så langt mislyktes – er sibirstjerne nå Røros' offisielle kommuneblomst, men den trues fortsatt av gjengroing og manglende vanning etter at ansvaret ble overtatt av Ringve botaniske hage.