Markedsøkonomi er en økonomisk koordineringsform der fri konkurranse og markedskrefter som tilbud og etterspørsel bestemmer priser og fordeling av goder, med privat sektor som eiere av bedriftene og lite direkte statlig intervensjon.

Ifølge Adam Smith på 1700-tallet fungerer markedets frie krefter som en «usynlig hånd» som selvregulerer økonomien til alles beste, mens man på 1930-tallet så fremveksten av store monopoler i USA som ble kalt «den synlige hånd» – en parallell til planøkonomisk tankegang.

Den nyklassiske visjonen, formet på slutten av 1800-tallet med Alfred Marshall som sentral skikkelse, la vekt på harmonisk likevekt mellom knapphet og individuelle valg, der verdi defineres gjennom bruksverdi og markedsverdi.

Joseph Schumpeter kritiserte disse teoriene for å være for statiske og pekte på at innovasjon av varer og produksjonsmetoder er det avgjørende grunnlaget for økonomisk vekst, ikke bare pristilpasning.

Markedsøkonomi blir ofte sett på som det motsatte av planøkonomi, men ingen av systemene eksisterer i ren form – stater regulerer typisk konjunktursvingninger gjennom lovgivning og skatter for å sikre langsiktig stabilitet.