Børskrakket i 1929 er et av historiens mest kjente, og selv om nedgangen skjedde over flere dager, brukes ofte Black Tuesday (29. oktober) som det sentrale tidspunktet da panikken for alvor brøt løs. Etter en lang oppgangsperiode nådde Dow Jones Industrial Average (DJIA) toppen 3. september 1929 på 381,17 poeng, før Black Monday (28. oktober) og Black Tuesday førte til fall på henholdsvis 22,6 % og 11 % med rekordhøye handelsvolumer. Årsakene lå blant annet i kredittbasert vekst, der investorer kunne kjøpe aksjer med kun 10 % egenkapital («kjøp på marginer»), kombinert med en svært høy gjennomsnittlig P/E-verdi på 32,6, som viste en enorm og urealistisk optimisme i markedet. Krakket innledet den store depresjonen på 30-tallet; bunnen ble nådd 8. juli 1932 med DJIA på 41,22 poeng, en total nedgang på 89 %, og indeksen nådde ikke sitt tidligere toppunkt igjen før i 1954. For å granske årsakene ble Pecora-kommisjonen utnevnt av det amerikanske senatet i mars 1932, og hendelsen står som et lærebokeksempel på hvordan spekulasjon og gjeld kan utløse økonomisk kollaps.