En jeger i det norske Forsvaret er en soldat spesialisert på overvåkning og angrep i vanskelig lende, ofte opererende i små grupper med vekt på å unngå å bli oppdaget av fienden. Avdelingene spenner fra tradisjonelle jegere (som ved Garnisonen i Sør-Varanger) og spesialiserte enheter som fallskjermjegere og kystjegere, til spesialstyrker som marinejegere. Historisk sett var norske jegere blant de første soldatene som fikk rifler, og de er kjent for sin evne til å overleve og fungere under ekstreme værforhold. Organisatorisk har avdelingene gjennomgått store endringer; Jegerkorpset ble nedlagt i 2002, mens en egen jegerbataljon ved Garnisonen i Porsanger ble opprettet i 1998, redusert til kompani i 2004, og flyttet til Setermoen i 2010. I dag brukes betegnelsen «jeger» bredt om flere typer avdelinger, fra oppklaringstropper i infanteribataljoner til spesialiserte enheter, og skiller seg fra spesialstyrkene ved at de ikke alltid er vervet personell.