Hans Hartung (1903–1979) var en tysk SS-offiser og Gestapo-sjef som begikk alvorlige krigsforbrytelser under andre verdenskrig. I Norge var han sjef for Gestapo i Bergen fra 1942 til 1943, hvor han ble beryktet for brutal tortur av motstandsfolk og for å ha styrt deportasjonen av jøder i byen høsten 1942. I 1944 ble han overført til Frankrike, hvor han deltok i den grusomme aksjonen mot barnehjemmet i Izieu, der 41 barn ble sendt til gasskamrene i Auschwitz. Etter krigen unnslapp han rettsoppgjøret ved å gå i dekning, og takket være et amnesti i 1951 kunne han vende tilbake til politiet i Essen, til tross for at en fransk domstol i 1954 dømte ham in absentia til 20 års tvangsarbeid. Han avanserte senere til sjefsetterforsker, og ble kun forhørt én gang (i 1977) uten at saken ble fulgt opp. Hartung døde ustraffet i hjembyen Essen i 1979.