Kjerneinflasjon, også kalt underliggende inflasjon, er et mål på prisvekst som ekskluderer volatile komponenter som energivarer og justerer for avgiftsendringer, for å gi et mer stabilt bilde av den underliggende prisutviklingen. I Norge beregnes dette målet av Statistisk sentralbyrå (SSB), og det fikk en sentral rolle i pengepolitikken da regjeringen 29. mars 2001 innførte en ny forskrift som fastsatte et operativt mål på omtrent 2,5 prosent kjerneinflasjon over tid. Dette målet ble imidlertid justert ned til 2,0 prosent i 2018. For å beregne kjerneinflasjonen bruker SSB flere varianter av konsumprisindeksen (KPI), som KPI-JAE (justert for avgifter og ekskludert energivarer), KPI-JA (kun justert for avgifter) og KPI-XE (kun ekskludert energivarer). Ved å fjerne midlertidige og direkte effekter fra renter, skatter og energipriser, gir kjerneinflasjonen sentralbanken et mer pålitelig grunnlag for å vurdere den langsiktige prisveksten og treffe beslutninger om rentenivået.