Prins er en tittel for et ikke-regjerende mannlig medlem av et konge- eller fyrstehus, mens den tilsvarende tittelen for kvinner er prinsesse. Ordet stammer fra latin princeps, som betyr "den som tar den fremste plass", og ble i Romerriket brukt om senatets leder – en rolle keiseren overtok fra rundt 27 f.Kr. og frem til eneveldet rundt 284 e.Kr. I føydaltiden utviklet betydningen seg til å omfatte både regjerende fyrster, som i Machiavellis Il Principe, og kongens eller keiserens sønner. Mens romanske språk og engelsk i dag bruker ordet om både suverene fyrster og monarkens sønner, brukes det i germanske språk (utenom engelsk) utelukkende om ikke-regjerende medlemmer av kongehuset. I Norge brukes også ordet prinsipal i rettspleien, både om det viktigste (motsatt subsidiært) og om en advokat med jurister i lære. Tittelen er nært knyttet til begreper som kronprins og fyrste, som ofte brukes i samme sammenheng.