Håkon V Magnusson (1270–1319) var Norges konge fra 1299 til 1319, og er særlig kjent for å ha gjort Oslo til rikshovedstad i 1314 og for byggingen av Akershus festning. Før han ble konge var han hertug over store deler av Østlandet og øyene i vest, og han utviklet Oslo betydelig, blant annet ved å invitere fransiskanermunker til byen. I 1313 mottok han den eneste navngitte «finnekongen» i kildene, Martin, i Bergen, noe som førte til en rettarbot som ga samene mildere straff og skattelettelser. Han døde på Tunsberghus i 1319, og med ham døde Sverre-ætten ut på mannssiden, før sønnesønnen Magnus ble konge i både Norge og Sverige. Levningene hans ble funnet under utgravninger på 1960-tallet og identifisert av dr.med. Per Holck, før de ble flyttet til slottskirken på Akershus festning.