Håkon I den gode, også kjent som Håkon Adalsteinsfostre, var konge på Vestlandet fra ca. 933 til 961 og sønn av Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet sitt fordi han som ung ble sendt til England for å oppfostres hos den engelske kongen Adalstein (Æthelstan). De eldste skaldekvadene, som Hákonarmál, fremstiller ham som en from hedning belønnet med Valhall, mens yngre sagaer hevder han var kristen og forsøkte å balansere mellom de to trosretningene for å beholde folkets støtte. Han er mest kjent for å ha forsøkt å innføre kristendommen i Norge, men møtte stor motstand, og måtte derfor kompromisse med det norrøne gudesynet i en tid preget av religionsskifte. Håkon døde rundt 961 i slaget på Fitjar, hvor han falt for sønnene til Eirik Blodøks, og hans død ble et symbol på overgangen mellom hedendom og kristendom i norsk historie.