Harald Hårfagre regnes tradisjonelt som Norges første konge, men historikere mener kongerekken like gjerne kunne starte med Olav Tryggvason eller Harald Hardråde, ettersom kongemakten var svært ustabil de første 150 årene. Frem til slutten av borgerkrigstiden i 1240 var Norge politisk fragmentert, med flere konger samtidig og fraksjoner som baglere og birkebeinere, før Håkon Håkonsson samlet riket. I 1319 kom Norge i union med Sverige gjennom Magnus Eriksson, og i 1380 ble Danmark og Norge forent, noe som førte til Kalmarunionen i 1397 under Margrete, en union som varte til Sverige trakk seg ut i 1523. Etter at Christian I vant kampen om den norske kronen i 1450, styrte de danske kongene fra Huset Oldenburg Norge helt frem til 1814. Etter 1814 fulgte en personalunion med Sverige, før Norge ble helt selvstendig i 1905. Blant de lengst regjerende monarkene finner vi Christian IV med 60 år, Erik av Pommern med 53 år og Haakon VII med 52 år.