Norges konge er statsoverhode og øverste symbolske leder, men siden 1905 er det i praksis regjeringen som utøver den reelle styringsmakten, og siden 2026 har Haakon VIII vært konge. Kongen må signere alle regjeringens beslutninger (kongelige resolusjoner) og sanksjonere lover i Statsråd, og etter Grunnloven § 9 må en ny konge avlegge ed til Stortinget – slik Harald gjorde 21. januar 1991, mens kroning i Nidarosdomen ble avskaffet i 1908. Grunnloven gir Kongen full immunitet, og siden 1990 har også kvinner kunnet arve tronen, men han har fortsatt plikt til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, selv om statskirkeordningen ble oppløst i 2012. I lovverket betyr «Kongen» ofte regjeringen, men uttrykket «Kongen i statsråd» betyr at regjeringen selv må utøve myndigheten, og som øverstkommanderende er han general og admiral i Forsvaret. Kongen disponerer offentlige residenser som Slottet og Stiftsgården, samt private eiendommer som Skaugum, og eier Kongeskipet «Norge». Dersom monarken opptrer i strid med Grunnloven, kan han avsettes, og ved sykdom eller reise kan han overlate makten til en regent fra arverekken.