Varetektsfengsling er en lovlig frihetsberøvelse som brukes i Norge og Danmark mens en siktet etterforskes for et lovbrudd. I Norge krever dette en kjennelse i tingretten basert på «skjellig grunn til mistanke» for lovbrudd med over seks måneders strafferamme, og begrunnes med fare for unndragelse, bevisforspillelse eller gjentakelse – fengslingen varer maksimalt fire uker av gangen, men kan forlenges. Selv om siktede kan pålegges strenge restriksjoner som isolasjon, brev- og besøksforbud, har vedkommende alltid rett til ukontrollert kontakt med sin offentlige forsvarer. Et sentralt prinsipp er uskyldspresumsjonen, men Norge har fått sterk internasjonal kritikk fordi omtrent 20 % av de fengslede (664 personer i 2007) satt i varetekt – altså fengslet uten rettskraftig dom. Til sammenligning er danske regler strengere, ettersom de som hovedregel krever en strafferamme på minimum 1,5 år for å kunne varetektsfengsle noen. Regelverket er forankret i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven, og alle kjennelser kan ankes til lagmannsretten innen fjorten dager.