Oktantall beskriver evnen bensindamp har til å tåle komprimering før den selvantenner, og jo høyere tallet er, desto mer kraft kan utnyttes uten at det oppstår skadelig motorbank. Definisjonen stammer fra 1927, da Graham Edgar foreslo å bruke n-heptan (oktantall 0) og isooktan (oktantall 100) som referanse, noe som gjør at 95-oktan bensin tåler like mye som en blanding med 95 prosent isooktan. Oktantallet måles gjennom RON (lav belastning) og MON (høy belastning), og mens Norge og de fleste land bruker RON ved salg, bruker USA et gjennomsnitt av de to (AKI). Tidligere ble giftig tetraetylbly brukt for å heve oktantallet, men dette er nå forbudt i vanlig bensin både i Norge og store deler av verden. Skalaen strekker seg dessuten over 100 – blant annet har LPG rundt 110, mens spesialdrivstoff for motorsport kan ha et oktantall på over 120.