Glans (eller luster) er i mineralogien en beskrivelse av hvordan lys reflekteres fra et mineral, og avhenger av brytningsindeks og overflatestruktur – ikke av fargen. Mineralogien benytter en rekke overlappende betegnelser som glassglans, metallglans, diamantglans, perleglans og silkeglans, der grensene er flytende og kan variere innenfor samme mineral. Eksempelvis har mineraler som galena og pyritt metallglans, mens kalsitt, kvarts og topas er typiske eksempler på den svært vanlige glassglansen. Diamantglans, som finnes hos blant annet diamant og zirkon, krever ekstraordinær høy brytningsindeks, mens mineraler som opal og jade ofte har fett- eller voksglans. Mineraler med liten eller ingen glans kalles matte (eller jordaktige), som kaolinitt, og ordet luster stammer fra det latinske lux, som betyr «lys». Begrepet brukes også om andre glinsende materialer som metaller og stoffer, særlig silke og sateng.