Vest-Tyskland var en uformell betegnelse på Forbundsrepublikken Tyskland i perioden 1949–1990, og staten ble opprettet i de vestallierte okkupasjonssonene etter andre verdenskrig. Som en liberaldemokratisk stat ble den medlem av NATO i 1955, og var det politiske og økonomiske motstykket til det kommunistiske diktaturet DDR (Øst-Tyskland), som tilhørte Warszawapakten. Vest-Berlin hadde en spesiell status og ble i praksis behandlet som en vesttysk delstat med egne representanter i Forbundsdagen, selv om okkupasjonsmaktene formelt ikke anerkjente dette fullt ut. Landet ble gjenforent med Saarland i 1957, og ved Tysklands gjenforening i 1990 ble Øst- og Vest-Tyskland formelt forent til én stat. Konstitusjonelt var Vest-Tyskland den samme staten som dagens Tyskland, og landet understreket sin juridiske identitet med Det tyske rike grunnlagt i 1871. Etter 1990 brukes begrepet «Vest-Tyskland» kun som en geografisk betegnelse, blant annet om delstatene Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland.