Drap er det å ta livet av et annet menneske, og er som utgangspunkt straffbart i de fleste samfunn, selv om det finnes unntak som nødverge og krig. I norsk strafferett skilles det mellom forsettlig drap (Straffeloven § 275) og uaktsomt drap (§ 239), hvor førstnevnte har en strafferamme på 21 år og sistnevnte på tre år, og det er ingen foreldelsesfrist for drap. Historisk viser Gulatingsloven fra vikingtiden at hevn var ærefullt, men at gjentatte bøter for drap på sine kjære ble sett på som feighet, før kongemakten på 1200-tallet krevde forlik. Siden 2015 gjelder den vanlige drapsparagrafen også for drap på nyfødte barn, som tidligere hadde egne lovbrudd. I visse tilfeller kan drap være legalt, for eksempel i nødverge eller mellom stridende parter i krig, men det har vært juridisk debatt om illegale drap kan anses legitime, slik som motstandsbevegelsens likvidasjoner under andre verdenskrig.