Norges kommuner – et sammendrag

Norges kommuner utgjør det laveste administrative og folkevalgte nivået i landet, og per 1. januar 2024 er Norge delt inn i 357 kommuner. Kommunene har ansvar for grunnleggende tjenester som grunnskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester, innenfor et system hvor alle kommuner har samme oppgaver og rettslige rammer.

Kommunene ble innført gjennom formannskapslovene i 1837, og antallet nådde en topp på 747 kommuner i 1930. Gjennom flere reformer, blant annet etter Schei-komiteens arbeid og den nyere kommunereformen som ble vedtatt i 2017, har antallet blitt redusert. Den siste endringen kom da Haram kommune ble skilt ut fra Ålesund 1. januar 2024.

Det er store forskjeller i folketall: Utsira er landets minste kommune med kun 219 innbyggere, mens Oslo er størst med 728 714 innbyggere. Oslo har en særstilling ved å være både kommune og fylkeskommune, og styres gjennom et byrådssystem som ligner på nasjonalt nivå, med byrådsleder og byråder.

Hver kommune styres av et folkevalgt kommunestyre med minimum elleve medlemmer, ledet av en ordfører. Valg avholdes hvert fjerde år, og større kommuner har også bydelsutvalg med begrenset myndighet. Når det gjelder målform, har 119 kommuner vedtak om bokmål, 88 om nynorsk, mens 150 regnes som språklig nøytrale. I tillegg er 13 kommuner en del av forvaltningsområdet for samiske språk.