En ambassade er et lands offisielle representasjon i en fremmed stat, vanligvis ledet av en ambassadør og plassert i vertslandets hovedstad. Begrepet har endret seg betydelig; før Wienerkongressen i 1815 ble det sett på som en midlertidig sendeferd, men etter dette ble det etablert faste representasjoner. I starten var det kun de fem stormaktene – Frankrike, Storbritannia, Østerrike, Preussen og Russland – som hadde fullverdig ambassadestatus, mens andre land måtte nøye seg med legasjoner med lavere rang. Over tid ble disse legasjonene gradvis opphøyet til ambassader, for eksempel mellom Tyskland og Japan i 1906, og senere også for USA. En viktig forskjell er at en legasjon ledes av en minister, ikke en ambassadør, og ambassadøren kan også være sideakkreditert fra en annen hovedstad og ha underliggende konsulater. Artikkelen omfatter også norske ambassader i utlandet, utenlandske ambassader i Norge og relaterte artikler om de ulike utenriksstasjonene.