Jon Blund, også kjent som Ole Lukkøye, er en eventyrskikkelse fra nordisk folkediktning som brukes i godnatthistorier for å hjelpe barn med å sovne. Han framstilles som en liten mann som drysser sand i øynene for å skape søvnighet – en forklaring på «skorp» i øyekroken om morgenen. Skikkelsen har røtter tilbake til 1710, da den svenske poeten Johan Runius skrev et dikt om ham, og nevnes også i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Figuren har fått to svært ulike tolkninger: E.T.A. Hoffmanns skumle versjon Der Sandmann fra 1816, der sandmannen stjeler øynene til uskikkelige barn, og H.C. Andersens vennlige Ole Lukøie fra 1841, som bringer gode drømmer med sin magiske paraply. I moderne populærkultur er han kjent som Sandman på engelsk, blant annet gjennom Neil Gaimans berømte tegneserie (1988–1996), og som Sandmännchen i den østtyske dukkefilmserien fra 1960. I Norge brukes både det svenske navnet Jon Blund og det danske Ole Lukkøye om samme skikkelse.