En badeby er en kystby som hovedsakelig tiltrekker seg turister på grunn av sine bademuligheter, og i badesesongen kan befolkningen mangedobles, noe som gjør turisme til byens viktigste næringsvei. Konseptet har røtter helt tilbake i antikken; den romerske byen Baiae ved Napolibukten var et eksklusivt feriested for velstående romere allerede fra 100 f.Kr., og Mersea Island utenfor Essex var et tilsvarende mål for rike romere fra Colchester. På 1700-tallet ble slike steder populære blant aristokratiet for helse og rekreasjon, og Scarborough i Yorkshire regnes som en av de tidligste moderne badebyene, etter å ha vært en kurby siden 1720-tallet. Den store boomen kom imidlertid i andre halvdel av 1800-tallet, under den andre industrielle revolusjonen, da jernbaneutbygging og bedre transport gjorde kystferier tilgjengelig for folk flest – noe som regnes som starten på den globale turistindustrien. Denne utviklingen førte til at strandlivet ble et massefenomen, og mange byer vokste raskt fram som rene feriedestinasjoner. Kjente eksempler på slike badebyer inkluderer blant annet Blackpool i England, Miami Beach i USA, Drøbak i Norge, Mölle i Sverige og Jalta i Ukraina.