Magnus VI Lagabøte Håkonsson (1238–1280) var konge av Norge fra 1263 til 1280, og er mest kjent for sitt omfattende lovarbeid som ga ham tilnavnet «Lagabøte» (lovforbedreren). Utenrikspolitisk inngikk han freden i Perth i 1266, der han avsto Hebridene og Man til Skottland, noe som bedret forholdet og handelen med England. Hans viktigste arv var å erstatte de gamle landskapslovene med en felles Landslov (1274) og Bylov (1276), som gjaldt for hele riket – noe som gjorde Norge til det andre landet i Europa, etter Castilla, med en riksdekkende lov. I tillegg utarbeidet han Hirdskråen (1277), som definerte adelens rettigheter og innførte titler som baron og ridder. Han var sønn av Håkon Håkonsson, gift med Ingeborg av Danmark, og etterlot seg sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Lovarbeidet hans regnes i dag som en merkestein i europeisk rettshistorie i middelalderen.