Statsrådet, i dagligtale kjent som regjeringen, er Norges øverste utøvende makt og består av statsministeren og minst sju andre statsråder, som vanligvis leder hvert sitt departement. Selv om kongen formelt møter og underskriver vedtakene, ligger den reelle beslutningsmakten hos regjeringens flertall – parlamentarismen ble praktisert fra 1884 før den ble lovfestet i Grunnloven § 15 i 2007. For at møtene skal være beslutningsdyktige, må over halvparten av medlemmene møte, og Regjeringsråden fører protokollen over vedtakene, som ikke er gyldige uten statsministerens medunderskrift. Statsrådet har kollektivt ansvar for beslutningene, og en statsråd som mener et vedtak strider mot loven, er pliktig til å protestere og føre sin dissens i protokollen for å unngå personlig ansvar. I ytterste konsekvens kan en statsråd som ikke protesterer, stilles for Riksrett – dette sikrer at det er rådgiverne, ikke monarken, som står ansvarlig for styret av landet.