Forsvaret er Norges militære styrke, organisert som en etat under Forsvarsdepartementet og ledet i det daglige av forsvarssjefen, mens Kongen er øverstkommanderende etter Grunnloven § 25. Verneplikten omfatter både menn og kvinner over 19 år, og i 2023 ble 9 800 av 24 000 innkalte plukket ut til førstegangstjeneste, hvorav 36 prosent var kvinner; i 2026 er det rundt 170 000 reservister, hvorav 50 000 er i en militær reserveavdeling. Organisasjonen består av blant annet Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og Cyberforsvaret, og ble omorganisert i 2016 for å effektivisere driftsenhetene, med den operative tyngden lagt til Nord-Norge, spesielt Brigade Nord i Midt-Troms og Finnmark landforsvar. Forsvarets hovedoppgaver er å forsvare Norge og allierte, overvåke og drive etterretning, sikre grenser og handlefrihet, samt støtte det sivile Norge, underlagt prinsippet om sivil kontroll hvor forsvarsministeren representerer den sivile styringen. I 2023 hadde Forsvaret over 17 000 ansatte, og ved full mobilisering utgjør det totale personellet rundt 70 000; fra november 2024 til 2036 foreligger det planer om å øke både antall ansatte og vernepliktige med 4 600. Grunnloven gir Kongen rett til å kalle sammen tropper og starte krig, men setter også begrensninger for bruk av militær makt mot egne borgere, noe som sist var nær ved under Menstadslaget i 1931.