Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som bruker kryptografi og en desentralisert blokkjede for å sikre transaksjoner, i motsetning til tradisjonelle sentralbankstyrte valutaer. Bitcoin, lansert i 2009, var den første og mest kjente, og i 2021 ble El Salvador det første landet som godtok den som gyldig valuta – siden har over 16 000 alternative valutaer (altcoins) dukket opp. Utvinning av kryptovaluta krever enorm datakraft (Proof of Work), og bitcoins samlede energiforbruk er større enn Norges årlige forbruk, selv om nyere metoder som Proof of Stake er mer miljøvennlige. Valutaene er svært volatile og har blitt et yndet verktøy for kriminelle; en studie fra 2018 anslo at halvparten av alle bitcoin-transaksjoner var kriminelle. Skandaler har preget bransjen: FTX-gründer Sam Bankman-Fried ble i 2024 dømt til 25 års fengsel, og Do Kwon (Terraform Labs) erklærte seg i 2025 skyldig i å ha ført til tap på over 40 milliarder dollar for koreanske investorer. Til tross for risikoen, har kryptovaluta etablert seg som et spekulativt og kontroversielt finansielt fenomen med stor påvirkning på både marked og politikk.