Ur – Den gamle sumeriske bystaten

Ur var en av de viktigste sumeriske bystatene i oldtidens Mesopotamia, grunnlagt rundt 3800 f.Kr. under Ubaidperioden. Byen lå opprinnelig ved munningen av Eufrat ved Persiabukten, men ligger i dag langt inne i innlandet i det sørlige Irak, nær byen Nasiriyah. Byens skytsgud var Nanna (også kjent som Sin), måneguden, og byens navn betyr bokstavelig «boligen til Nanna». Den første dokumenterte kongen var Mesannepada på 2500-tallet f.Kr.

Byens mest kjente monument er den store zigguraten, bygget rundt 2000 f.Kr. av kong Ur-Nammu og senere rekonstruert av Nabonidus, den siste kongen av Babylon, på 500-tallet f.Kr. Arkeologiske utgravninger på 1930-tallet avdekket også de berømte kongelige gravene fra tidlig dynastisk tid, som inneholdt enorme mengder luksusgjenstander av gull, sølv og edelstener som lasurstein og karneol – et bevis på byens omfattende handelsnettverk som strakte seg helt til Afghanistan, India og Anatolia.

Ur var en betydelig havn og handelssenter som kontrollerte mye av handelen inn i Mesopotamia, og byen hadde et hierarkisk samfunn med alt fra slaver og bønder til kunsthåndverkere, skrivere og mektige prester. Titusenvis av kileskrifttekster på leirplater – inkludert kontrakter, forretningsdokumenter og rettsprotokoller – har gitt oss en unik innsikt i byens komplekse økonomiske og juridiske system. I dag er ruinene, som dekker et område på 1200 × 800 meter, et av de viktigste arkeologiske minnesmerkene fra den tidlige bronsealderen i Mesopotamia.