Kwame Nkrumah (1909–1972) var en ghanesisk politiker og sosialist som regnes som grunnleggeren av panafrikanismen. Etter utdannelse i USA og politisk engasjement i London vendte han hjem til Gullkysten i 1947, der han grunnla partiet Convention People's Party (CPP) med slagordet «Selvstyre nå». Etter fengsling for sivil ulydighet ble han løslatt i 1951 og ledet landet til uavhengighet som Ghana den 6. mars 1957, først som statsminister og fra 1960 som president. Hans ambisiøse utviklingsprosjekter mislyktes og førte til høy gjeld og uro, og i 1964 erklærte han Ghana som ettpartistat med seg selv som president for livstid. Han ble styrtet i et militærkupp under et besøk i Beijing i 1966 og levde deretter i eksil i Guinea til han døde i Romania i 1972. Nkrumah etterlot seg flere bøker om afrikansk enhet og revolusjon, og ble posthumt hedret med den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner i 2004.