Statens pensjonsfond, ofte kjent som oljefondet, fikk sitt første innskudd i mai 1996 under navnet Statens petroleumsfond, før det ved inngangen til 2006 skiftet navn til Statens pensjonsfond – Utland (SPU). Fondet består av to deler – SPU, som operativt forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM), og Statens pensjonsfond Norge (SPN), som forvaltes av Folketrygdfondet og investerer i nordiske aksjer og obligasjoner. Formålet er statlig sparing for å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter og sikre langsiktig forvaltning av petroleumsinntektene, med Finansdepartementet som formell eier. SPU ble opprettet i 1990, og i tråd med handlingsregelen brukes årlig maksimalt 3 prosent av fondets verdi til å dekke statsbudsjettets underskudd, etter at anslaget ble nedjustert fra 4 prosent i 2017. Idéen vokste frem på 1980-tallet gjennom Steigum-utvalget, og fondet er internasjonalt anerkjent for sin unike åpenhet, etter å ha vært ledet av både Knut Kjær og senere Yngve Slyngstad.