Begravelse på statens bekostning var en æresbevisning i Norge som eksisterte fra 1881 til 2024, og som ble brukt til å hedre prominente politikere og kulturpersonligheter. Ordningen oppstod med begravelsen til den siste eidsvollsmannen, Thomas Konow, i 1881, og hadde et ad hoc-preg uten faste regler, inspirert av utenlandske statsbegravelser. I nyere tid ble ordningen kritisert for å være vilkårlig og for å skape uverdige debatter, noe som førte til at Jonas Gahr Støres regjering avviklet den i 2024. Den ble erstattet av en langt mer begrenset ordning, forbeholdt medlemmer av den nære kongefamilien, sittende regjeringsmedlemmer, tidligere statsministre og høyesterettsjustitiarier. I Norge skiller denne æresbevisningen seg fra statsbegravelse, som kun er forbeholdt kongehuset, mens Stortinget har en egen ordning for tidligere stortingspresidenter og sittende representanter. Debattene rundt hvem som fortjente æren var til tider heftige, blant annet ble både Thorvald Stoltenberg og Ari Behn nektet denne æresbevisningen i det 21. århundre.