«Gjengangeren» er en norsk skillingsvise som ifølge Per Johan Skjærstad i boken Gode gamle viser frem fra glemselen skal ha blitt skrevet i Arendal på Sørlandet rundt 1810. Visen forteller den dramatiske historien om Maria, som får besøk av sin avdøde kjæreste Aksel, som står frem som et gjenferd ved stranden. Aksel forklarer at han druknet etter en storm som varte i to døgn, og at han nå hviler i havets arm, men han trøster Maria med at de vil møtes igjen i paradiset. Teksten er preget av romantisk lengsel og trøst, og slutter med at gjenferdet forsvinner når hanen galer, men at Marias minne om hans siste ord, «Maria gråt ei mer for meg», består. Som en typisk skillingsvise kombinerer den folkelig fortellerkunst med religiøse og romantiske motiver, og er et godt eksempel på norsk muntlig tradisjon og populærkultur fra tidlig 1800-tall.