Jappetiden var en periode i norsk næringsliv og samfunnsliv som varte fra omtrent 1983 til november 1987, og navnet stammer fra den engelske forkortelsen «YAP» (Young Aspiring Professional) eller «Yuppie» (Young Urban Professional). Perioden var preget av store oljefunn i Nordsjøen, som skapte enorm velstandsvekst og en selvtillitsbølge, spesielt innen IT-, finans- og reklamesektorene, der ambisiøse og individualistiske holdninger med fokus på personlig gevinst dominerte. Forbruket eksploderte i denne høykonjunkturen, med detaljhandelen som steg fra 130 til 189 (1979=100) og bilsalget som økte fra 138 086 i 1983 til over 221 000 i 1986. Slutten kom i november 1987, utløst av kunstig høye børsverdier, et drastisk fall i oljeprisen i 1986 og en påfølgende devaluering av kronen. Dette førte til etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur, en alvorlig bankkrise og et voldsomt boligkrakk i 1988–1989, som etterlot seg mange konkursrammede investorer og bedrifter. Jappetiden blir ofte sammenlignet med jobbetiden under første verdenskrig, og etterlot seg et Norge med et stort behov for økonomisk gjenoppbygging.