Lev Trotskij (1879–1940), født Bronstein, var en sentral bolsjevikisk revolusjonær og marxistisk intellektuell, mest kjent som grunnlegger og leder av Den røde armé. Etter å ha blitt eksilert til Sibir i 1898, rømte han til London og sluttet seg til Lenin, men støttet først mensjevikene – et valg som gjorde forholdet til Lenin spent i 14 år. I 1905 ledet han sovjetet i St. Petersburg, men ble igjen eksilert, før han vendte tilbake i mai 1917, ble bolsjevik og ledet den militærkomité som gjennomførte maktovertakelsen i oktober samme år. Som folkekommissær for utenrikssaker forhandlet han fram Brest-Litovsk-freden i mars 1918, før han ble krigskommissær og bygde opp Den røde hær til seier i borgerkrigen. Hans åpne kritikk av Stalins maktkonsentrasjon førte til eksklusjon fra partiet, utvisning fra Sovjetunionen og til slutt drapet i Mexico i 1940, utført av en sovjetisk agent. Hans ideer lever videre i trotskismen, en marxistisk retning som står i opposisjon til Stalins diktatur og den offisielle sovjetiske ideologien.