Et dataangrep er en ondsinnet hendelse der en angriper utnytter sårbarheter i et datasystem for å utføre uautoriserte handlinger, noe som kan føre til alvorlige økonomiske og tekniske skader. Typiske angrepsmetoder inkluderer mannen-i-midten-angrep, passordangrep og tjenestenektangrep (DDoS), hvor sistnevnte for eksempel ble rettet mot Høyre under stortingsvalget i 2025, og datakrigføring har dessuten blitt et sentralt virkemiddel i Ukraina-krigen. Konsekvensene kan være massive; i 2022 nådde den gjennomsnittelige kostnaden for et datainnbrudd et rekordhøyt nivå på 4,35 millioner dollar, samtidig som menneskelige sårbarheter (som manglende sikkerhetskompetanse) regnes som en av hovedårsakene til angrepene. I Norge har trusselen tredoblet seg på kort tid, og politiet oppfordrer norske bedrifter – hvor «en av fem» har opplevd dataangrep – til å bli flinkere til å anmelde cyberkriminalitet. Konkrete norske eksempler inkluderer det massive angrepet mot Hydro den 19. mars 2019 og de to angreper mot Stortinget i 2021. Å utføre et dataangrep er strengt tatt ulovlig og klassifiseres som datakriminalitet.