Artikkelen gir en oversikt over norske jernbaneulykker og understreker at Norge har et svært høyt sikkerhetsnivå sammenlignet med andre land, til tross for enkelte tragedier. De første ulykkene rammet ansatte og kunder, som da en drager omkom i 1855 og to hestepassere i 1916, mens planoverganger har vært en kilde til dødsulykker siden den første i 1867. De største ulykkene skjedde med omtrent 25 års mellomrom, fra Nidareidulykken (1921) med 6 døde til Åstaulykken (2000) med 19 døde, med Trettenulykken (1975) som den alvorligste med 27 omkomne. Hendelser deles inn etter hvem som rammes, og definisjoner skiller mellom ulykker, hendelser og alvorlige hendelser, hvor sistnevnte er tilfeller som under litt andre omstendigheter kunne ført til en ulykke. Læring etter ulykker har ført til viktige forbedringer, blant annet innføringen av automatisk togstopp (ATS) etter Trettenulykken og strengere regler for skifting etter Hjuksebøulykken (1950). Selv om planoverganger fortsatt utgjør en risiko og man aktivt jobber for å redusere antallet, bekrefter artikkelen at Norge i over hundre år har vært forskånet for de verste jernbanetragediene.