Pumpekraftverk fungerer som gigantiske batterier: de pumper vann opp i magasiner når det er overskudd av strøm på nettet, og slipper vannet ned gjennom turbiner for å produsere strøm når behovet er høyt. Mens de fleste land bruker dem til døgnregulering, er hovedformålet i Norge sesonglagring fra sommer til vinter, men nye sjøkabler som NorthConnect og NordLink (fra 2021) åpner for mer fleksibel utveksling med kontinentet og Storbritannia. Lønnsomheten avhenger av prisforskjellen mellom pumping og produksjon; i 2011 krevdes minst 20 øre/kWh, mens Hafslund Eco i 2021 anslo at gunstige prosjekter trenger 35-40 øre, og Statkraft har anslått et teknisk potensial på 10.000-25.000 MW i Sør-Norge. I 2025 finnes det ni pumpekraftverk i Norge, blant annet Saurdal (640 MW) og Aurland III, og høye strømpriser i 2021 har igjen satt teknologien på dagsorden. Internasjonalt finnes store anlegg som Bath County i Virginia (3000 MW) og Niagara i New York (2400 MW), som viser teknologiens globale betydning for å balansere fornybar energi.