Pris er bytteforholdet mellom varer og tjenester, vanligvis uttrykt i penger, og fastsettes gjennom et komplekst samspill mellom tilbud og etterspørsel, knapphet og kjøperens opplevde nytte. Økonomiske teoretikere som Adam Smith slet lenge med å forstå prisdannelsen; først med marginalismerevolusjonen på slutten av 1800-tallet ble produksjonskostnader anerkjent som den langsiktige prisdriveren, før 1900-tallet også la vekt på subjektiv opplevd verdi. I et fritt marked skal prisen dekke alt fra råvarer, lønn og renter til skatt, innovasjon og profitt, og den fungerer som et viktig signal for knapphet, koordinerer atferd og mobiliserer ressurser – for eksempel er lønn prisen på arbeidskraft og rente prisen på kapital eller framskyndet forbruk. Historisk har priskontroll vært utbredt, fra Hammurabis lover til gresk og romersk lovgivning, og middelalderens idé om «rettferdig pris» ble forsvart av tenkere som Aristoteles og Thomas Aquinas, som fordømte åger og renter. I dag varierer prisens sammensetning sterkt: lavteknologiske landbruksvarer prises hovedsakelig etter produksjonskostnader, mens høyteknologiske produkter har større innslag av markedsføring og opplevd verdi – og priser på aksjer og olje kan i tillegg uttrykke forventninger om fremtiden.