Solen er stjernen i sentrum av solsystemet vårt – en nesten perfekt kuleformet plasmakule med en diameter på omtrent 1,39 millioner kilometer (ca. 109 ganger jordens) og en masse som utgjør hele 99,86 % av solsystemets totale masse (fordelt som 73 % hydrogen og 25 % helium). Som en hovedseriestjerne genererer den energi gjennom kjernefysisk fusjon, der rundt 620 000 tonn hydrogen omdannes til helium hvert sekund, og med en overflatetemperatur på 5 778 K er den egentlig hvit, men fremstår gul for oss på grunn av atmosfærisk spredning. Solen er det klart lyseste objektet på himmelen (tilsynelatende størrelsesklasse -26,74) og sender ut en korona og solvind som strekker seg helt ut til heliopausen, noe som skaper heliosfæren – den største kontinuerlige strukturen i solsystemet. Avstanden fra Jorden er i snitt 149,6 millioner kilometer (1 AE), og lyset bruker cirka 8 minutter og 19 sekunder på reisen – en distance som svinger mellom perihelium i januar og aphelium i juli. Denne energien driver jordens klima og vær, og gjennom fotosyntesen er sollyset det grunnlaget for nesten alt liv på planeten vår. Navnet “Sol” stammer fra norrønt sunna og er knyttet til den urgermanske og urindoeuropeiske roten saewel-, som betyr «å skinne», og speiler solens rolle som lyskilde i hele menneskelig historie.