En flyplass er et avgrenset land- eller sjøområde med bygninger og utstyr for start, landing og manøvrering av luftfartøy, og i Norge skiller vi gjerne mellom mindre flyplasser (rullebane 750–1000 meter), større offentlige lufthavner (over 1000 meter) og militære flystasjoner. Luftfartstilsynet regulerer virksomheten og godkjenner ulike typer som for eksempel helikopterplasser (Oslo Helikopterplass på Rikshospitalet) og sjøflyplasser (Bykle), helt ned til de enkleste flystripene som bare er grus- eller gresskledde landingssteder der en grunneier må gi tillatelse for enkeltlandinger. For å få lov til å ta imot fly, kreves det en streng sertifisering – alt fra sikkerhetssoner ved rullebanen og brannberedskap til tilgang på egen radiofrekvens i flybåndet, og enkelte plasser krever til og med forhåndstillatelse (PPR). Et godt eksempel på presisjon i systemet er at rullebaneretningen angis med kompassnummer (som 09 og 27 for øst og vest), men på Gardermoen har man valgt betegnelsen 02/20 for å unngå forveksling fordi de to baneendene er 180 grader motsatte – en forskjell på 18 siffer. Denne inndelte og standardiserte strukturen gjør at alt fra store, sivile knutepunkt som også brukes militært (blant annet i Bodø), til helt enkle landingsplasser på et jorde, kan fungere sikkert og effektivt for alle typer luftfart.