Reality-TV er en fjernsynssjanger der vanlige mennesker opptrer som seg selv, enten i dagligdagse situasjoner eller i arrangerte oppgaver, og sjangeren låner virkemidler fra både dokumentarfilm, fiksjon og underholdningsprogrammer. Seriene er typisk bygget rundt konkurranser og utstemming som skaper dramaturgi og intriger, med kjente norske eksempler som Big Brother, Farmen, 71° nord og Skal vi danse. Sjangeren er svært billig å produsere og skaper en sterk direkte tilknytning til publikum, der deltakerne ofte motiveres av berømmelse, premiepenger eller ferdighetstrening. Undersjangrene omfatter blant annet dokusåper som The Osbournes og Charterfeber, talentkonkurranser som Melodi Grand Prix og Idol, samt humor-reality som Ikke lov å le på hytta. Kritikere som Tim Dowling i The Guardian har imidlertid påpekt at sjangeren visker ut skillet mellom virkelighet og fiksjon, og at den har tømt begrepet "kjendis" for meningsfullt innhold. Mange norske serier følger strenge programoppskrifter kjøpt fra utenlandske suksesskonsepter, men reality-TV har likevel etablert seg som en dominerende og engasjerende del av den nasjonale tv-kulturen.